Nature Senses

Hei!

Jeg heter Live, og dette er min hjemmeside. Den er kort sagt om hvordan jeg beholder min livskvalitet, ro og klarhet til å ta riktige beslutninger mens jeg lever i en kultur som delvis er gått av skaftet. Så godt jeg kan. 

​​

Følg meg gjerne på instagram natursenses og livesinhage. 

​

Under kan du lese om bakgrunnen min og veien frem til Nature Senses. 

Live skiver om seg selv:

​

Jeg er over gjennomsnittet opptatt av naturen.  Under hele oppveksten min og fortsatt i dag, har samfunnet rundt meg vært opptatt av miljøvern. Hva skal til for at vi tar bedre vare på naturen? Hvordan kan vi ta vare på oss selv oppi dette? Jeg kan med hånda på hjertet si at omtrent alt jeg har gjort frem til nå har vært med tanke på å forstå og praktisere dette bedre.  Reisen har gått fra å ville "redde verden" til å skape endringer ved å lytte innover og til naturen og fra det velge å glede meg over det som vil bestå inn i fremtiden. Her er min historie. 

Artikler Live har skrevet

Naturveiledning i Norden, Nordisk ministerråd, 2019

Kapittel:

Hva skjer inne i oss der ute?  s54 Vann som felles ressurs - En medvirkningsmetode s185

​

​

Slik ble jeg et naturmenneske 

Artikkel i harvest her

​

Hva skjer inne i oss der ute?

Artikkel i Harvest her

​

Det stille språket må inn i naturvernarbeidet

Naturvitern nr 2, 2013 her

​

Kan naturopplevelsen formidles?

I Grevlingen nr 5 2014  s 41.  Naturvernforbundet Oslo og Akershus.

her

​

Økonomi som drives av indre skaperkraft. Pengevirke (cultura bank sitt magasin) 2017 nr 1. Her 

Erfare naturen

I 2002  ble jeg ferdig med min mastergrad i naturforvaltning  på NMBU i Ås. Siden da har jeg jobbet  og studert i og med natur og mennesker.  Blant annet har jeg bodd på en husmannsplass med utedo  i 7 år, studert naturnævær og kulturell utvikling i California, tatt enhetsterapi studie, utdannet meg som yin yoga instruktør og thai yoga massør, jobbet som naturoppsyn på Svalbard og utviklet ferdigheter til å gå 12 dagers turer i fjellet. 

Fra 2009 til 2018 jobbet jeg som naturoppsyn og naturveileder i Statens Naturoppsyn i Oslo. I dag jobber jeg med sykkelplanlegging i Fredrikstad kommune, brygger mjød og startet i 2020 en communitygarden i Engelsviken. 

For 10 år siden intervjuet jeg flere om deres forhold til naturen. Da lærte jeg at mange har relasjoner til naturen som er helt  unike.  Til tross for at  jeg vet mye om naturopplevelser,  tok jeg meg i å bli  dypt overrasket over de skattene som lå i folk. Deler av denne relasjonen virket som om lå som et stille språk. Gjennom samtaler utviklet både de og jeg en dypere forståelse av hva naturrelasjon er og betydningen av disse i dagliglivet. Jeg ble derfor inspirert til å bidra til å spre kunnskap om naturopplevelser slik de oppleves  av folk for å skape en dypere forståelse for verdien naturen har i vår kultur. Til høyre på siden finnes lenker til artikler jeg har skrevet om Det stille språket.

Mange av de verdiene jeg så at folk hadde, speilet seg ikke helt i vår kultur. Jeg fikk en ambisjon om å bidra til at vår kultur utvikles på bakgrunn av de verdiene folk opplever fra deres egne personlige relasjon til naturen. Det er ikke så lett å leve i hamsterhjulet, i forbrukssamfunnet vårt og samtidig kjenne etter de dypere verdiene. Det er kanskje lettere å leve litt nummen?  Men hva kan hjelpe på? 

​

Natur, kropp, sanser og urfolk kunnskap

Ja, til og med yoga, mindfullness trening og Thai Yoga massasje har  virkelig bidratt med perspektiver. Jeg er også inspirert av naturfolks og andre gamle kulturers forhold til natur, og kropp og bevissthet.  De siste 3-4 årene har jeg opplevd at det er en sterk sammenheng mellom miljøbevissthet, naturopplevelser, mental og følelsesmessig bevissthet, naturkunnskap, kroppsbevissthet og helse, slik blant annet miljøpsykologien er inne på.  Og at mangfoldet av sanser som er involvert når jeg bygger indre og ytre relasjoner har mye å bety, slik som berøring, lyd, lukt, smak og syn. Sanselige praksiser som gjør en litt mindre nummen?

I en enda litt større sammenheng.

Hvilken betydning har det at vi samfunnsborgere har en sterk relasjon til naturen?  ​I hvilken grad har denne relasjonen noe å si for evnen vår til å skape helsefremmende miljø? I hvilken betydning har naturnærvær for samfunnsikkerhet? Dette er spørsmål jeg undrer meg over. Og hvordan skal man komme gjennom nummenheten uten å ha en kultur der det er åpenhet rundt dype verdier og risikere å føle sorg over å miste biologisk mangfold og endre klimaet på jorda? Og uten å lære seg å kjenne etter hva som gir ro og glede? Det går ikke, tror jeg.

​

Vi har allerede mye bra forskning på hvordan naturen virker på oss, men likevel kommer den til kort. Jeg ble etterhvert nysgjerrig på hvordan jeg kan bruke mine egne erfaringer til å bringe mer lys på dette temaet. Ives, Freeth og Fisher kom i 2020 med begrepet "Inside - out sustainability" med en oppfordring til å ta mer på alvor hvordan man ved å stimulere den indre verden kan styrke vår evne til møte miljøutfordringene vi står i i dag. 

​

Nature Senses som begrep handler nettopp om dette. Om noe veldig grunnleggende ved å leve, om livet selv, om å sense sin indre natur i møte med den ytre naturen. Og ta valg ut fra det.

Et viktig skifte

I 2020 skjedde det et skifte i verden. Tapet av biologisk mangfold har økt. Dokumentert av en FN rapport. Året etter ble de menneskeskapte klimaendringene ble allment akseptert som sanne. De rapporterte at for lite er blitt gjort og gjøres for å unngå ustabile økosystem, værfenomen med betydelige konsekvenser for avlinger, flom, tørke og konflikt om naturressurser. Vi må forberede oss på en fremtid vi ikke kjenner, og at den kan bli krevende. Det var også da skiftet begynte i meg. Dette hadde jeg visst om i 30 år. Dette hadde verden visst om i over 30 år! Et bevis på at kunnskap ikke var nok?

Jeg gikk gjennom en sorg over at kampen om å redde verden slik jeg kjenner den var tapt. Min motivasjon for å jobbe for de store strukturelle endringene som skulle forhindre dette fikk en stor slagside. Tilliten til systemet rundt meg fikk en større knekk. Det var også et paradoks for meg da jeg tok en jobb 100% i statens naturoppsyn for å bidra til endringer og aldri hadde jeg kjørt så mye bil eller sovet så mange netter på hotell før. Den faste og gode lønna og mindre fritid gjorde at jeg kjøpte mer ferdigmat i engangsemballasje og nye ting og reparerte mindre. Etter 15 år begynte det å bli automatisert. Jeg begynte å bli litt nummen, urolig med svakere indre klarhet. 

Som en prikk over i'en, eller en slags siste påminnelse, så tok sykkelsatsingen jeg er med på i Fredrikstad en brå vending i 2022. Det buttet i den strukturelle organiseringa og de interne ressursene var ikke samordnet. Direktøren i statens vegvesen skrev også i en kronikk at Norge har mislykkes med ambisjonene med å få til at flere sykler og lar bilen stå. Vi var ikke de eneste. I parsellhagen bugner grønnsakene. Men, vi er for få til å drive hagen fremover.  Vi er ikke den eneste parsellhagen...

Hva nå? - Snevre inn fokuset

Det jeg har kontroll over er meg selv og mine egne handlinger. Jeg begynte for alvor å bli sliten av å ta inn over meg hva som må endres. I systemet og hos andre. For at jeg skal føle meg bedre. Sliten av "å grønne på". Møte motstand.  Årene før 2020 hadde jeg begynt å se etter hva jeg kunne glede meg over og som samtidig bidro til bærekraft. I stedet for å prøve å endre andre, så begynte jeg å endre fokus til hvordan jeg kan skape endringen i eget liv i tråd med mine verdier. Og samtidig ta vare på meg selv. Jeg måtte lytte forbi en god del støy. 

Tilbake til start

Naturpraksisen har jeg tviholdt på i 30 år har tross alt holdt de indre verdiene mine klare og skaper resiliens og motstandskraft mot en det i vår kultur som ikke er tjenlig.  Den har også gitt meg lyst til å nyte det enkle og å glede meg over å gjøre ting som styrker livet på jorda. 

Communitygarden i Engelsviken var ett "inside-out" svar for meg. Uten at jeg trengte å reise. Sammen med mine andre naturnære praksiser der jeg holder kontakten med det som alltid vil bestå og som gir styrke og ro. Som meditasjonene jeg har postet her.

Godstoget mitt er ikke blitt snudd over natta. Fortsatt blir jeg provosert og tar meg i å ville endre strukturer og aktiviteter som går i feil retning. Og mister energi. I stedet for å lytte godt og finne glede i å gjøre det som vil bestå. Og med det bidra til en kulturell endring. 

Behovet for å være en del av den delen av kulturen vår som går på akkord med naturgrunnlaget vårt, den blir heldigvis mindre. Når jeg dyrker mat der jeg styrker jorda og bidrar til biologiske mangfold, bidrar jeg også til stabilitet i mitt eget liv.  Gjennom å lære meg å dyrke sunn mat og ha en sosial møteplass med andre som liker det samme, er jeg en del av en kultur som antagelig vil bestå. Jeg bidrar til trygghet for meg selv og for andre. Livet jeg velger å leve er blitt en del av den endringen jeg ønsker meg i verden. Jeg er ikke ferdig med de endringene jeg vil gjøre enda:) Og fortsetter derfor å kikke innenfra naturen... 

Det er et skifte til å lytte tilstrekkelig innover og få klarhet og handlekraft. Og ville gjøre noe som var godt for meg selv, kulturen rundt meg og naturen. Inspirert av naturen.  I stedet for å prøve å endre verden. Men likevel kanskje den aller beste måte å bidra til endring på? En inside-out Sustainability. 

​

Med Nature Senses er tenkt å dele de aktivitetene og praksisene som har fungert for meg for å holde meg så godt jeg kan ved min egen kompassretning. I en kultur hvor deler er gått av skaftet.