En vinternatt ute - varmt og mykt!
Det er noe helt spesielt å ligge ute en kald vinterkveld og kikke opp på stjernene og månen. Og komme tett på livet i nærnaturen som våkner. Det stimulerer nivået av hormoner som reduserer stress og øker glede. Og bygger en reserve til tære på til uka.
Det var det jeg gjorde i går kveld. Lyst til prøve? Les hvor enkelt det kan gjøres og hvordan du samtidig holder deg varm!
Nordstjernen Det er noe helt spesielt å ligge ute en kald vinterkveld og kikke opp på stjernene og månen. Det var det jeg gjorde i går kveld. Månen lyste sterkt og kastet skygger. Det var klart og veldig stille. Jeg går aldri lei av å se på stjernehimmelen. Tenk, der ute lyser det stjerner, altså planeter som lager eget lys og som treffer meg her på jorda. Lys som ble sendt ut for ja kanskje millioner av år siden - fordi de er så langt unna… Jeg fant nordstjernen ved å følge baksiden av Karlsvogna. Og undret meg over at jordas akse står permanent i retning av denne stjernen, så når jordkloden snurrer rundt seg selv gjennom døgnet og rundt sola i ett helt år, så vil nordstjernen alltid stå i nord. Hvordan går det egentlig til?? Det gjør i alle fall at uansett hvor og når jeg kikker opp på himmelen på den nordlige halvkulen, så vil nord alltid synes der nordstjernen lyser som ja, kanskje det eneste helt permanente å navigere etter i livet.
Overgangen fra natt til dag En av de andre bedre tidspunktene er overgangen fra natt til dag. Å ligge der og oppleve lyset og de endringene som skjer. Månen skinte på mindre skyer den siste delen av natten. Sakte med sikkert ble det lysere. Ikke lett å vite om det er månelyset eller begynnende dag. Fargen på himmelen skiftet fra mørk blå til lys gråblå. Stjernene ble borte, eller det blir de ikke, man ser de bare ikke mer fordi solstrålene reflekteres i atmosfæren vår, i oksygen og nitrogen atomer som det er mest av i luft vår, og stenger for utsikten inn i det mørke universet.
Så hørte jeg den første fuglen. En den vanlige «skurringen» fra en kjøttmeis eller blåmeis. Ikke lett å skille dem fra hverandre på denne lyden. I det fjerne runget lyden av en hakkespett, kanskje en flaggspett. En trygghet bredte seg i meg: Ja, hvordan skal jeg forklare den trygghetsfølelsen - Lyden av fuglene som bare kom og gjorde det som fugler gjør, og opplevelsen av å ha ligget under stjernehimmelen og universet og sett at det er der. Ja, naturen er her - jordklode hjemmet jeg bor i- det lever og virker frisk fortsatt. Det er trygt å vite. Det er jo her jeg finner alt jeg trenger for å leve - mat, vann og luft til bygge kroppen min og holde den frisk, solen som gir lys så jeg kan se og plantene kan vokse. For meg og de jeg er glad i.
Trenger ikke gå langt
Før trodde jeg at jeg måtte dra langt til skogs eller inn på vidda for å oppleve slike magiske ting. I går la jeg meg faktisk rett utenfor huset på verandaen. Og da trenger jeg ikke tenke meg om hva jeg trenger å ha med og risikere å legge igjen det som skulle til å holde meg varm i de altfor lange timene rett over midnatt. Dessuten kan jeg faktisk gå inn om det blir for kaldt. Man kan også velge en del av hagen om man er så heldig å ha et slikt trygt sted. Nå skjer det ofte spontant når jeg velger å sove ute. Og jeg har begynte å sørge for at det skal være veldig behagelig. Jeg skjønner ikke hvordan jeg hold ut da jeg var mindre - enten var vi mer barka eller så led jeg bare mer. Skiskoene var ikke særlig isolert, soveposen kald og kulda slo gjennom liggeunderlaget. Jeg frøs ofte. Så kom vendepunktet- antagelig sammen med tilgang på bedre utstyr og at jeg ble eldre: Nå må jeg bare ha det mer behagelig for å ville være ute i kaldt vær!
Sørg for å ha det varmt Sov jeg godt? Vel, ikke helt kanskje! Rhododendron bladene hang rett ned. Det betyr at det var nærmere 10 minus. Men det var i alle fall ikke fordi jeg frøs. Fullmåne lyset kan faktisk være litt irriterende sterkt noen ganger. Varme, som kanskje mange er redd for, kan være det aller enkleste å sikre seg. Først en presenning fra Maxbo så madrassene ikke blir våte av den 10 cm snøen. Så to madrasser ( 75x 30 x 200 cm) som egentlig er kaste verdige (men fungerer godt til dette formålet) ved siden av hverandre (jeg liker å ha det bredt!). Så to enorme og tjukke saueskinn feller. Så to puter og to vinterdyner oppå hverandre. Den ene litt nedenfor for å sikre at det ikke kommer noe kulde inn på tærne, og for at jeg kan dra dyna laaangt opp rundt nakken. En utfordring er at dyna øverst oppe ved munnen blir fuktig på grunnar pusten gjennom hele natta og kan da bli kald etterhvert. Derfor må det være nok dyne å dra i for å brette denne vekk. Stilongs, ullgenser, sokker, lue og skjerf. Tar 5 minutter å ordne. Men, enda varmere er det om man er to..... :) Jeg har også sikret meg varmt ute-sove utstyr til å gå langt med. Det finnes masse på markedet i dag! Men, det aller beste er noe jeg har laget selv : En strikket en ull innerpose som jeg skal å skrive om en annen gang.
Lada batterier Litt trøtt i trynet, ja! Og håret til alle kanter! Sånt må man regne med etter en natt ute! Men, i det indre er det blitt vakrere!
En annen veldig fin ting med en slik natt med mange gode opplevelser er at bildene og følelsene lagres i kroppen og kan hentes frem som "medisin". I flere dager fremover nå, så vet jeg at gode minner fra denne overnattingen vil poppe opp og skape gode følelser i kroppen. Det er som en slik tur er med på å skape et godt miljø inni meg - bygge en buffer eller lade opp batteriene. Det å tenke på eller minnes gode ting, er med på å redusere stress og skape glede som jeg regner meg også kan måles om man måler for eksempel nivået av serotonin i kroppen - hormonet som forbindes til glede. Det er viktig for meg å finne balanse i hverdagen med det som koster og det som fyller på. For jeg vet jeg har opplevelser med meg i flere dager etterpå. Både minner av opplevelser som drenerer og det som fyller på. Til uka skal jeg gjøre ting jeg vet kan skape litt ekstra stress, så da er det godt å forebygge med slike gode opplevelser i forkant.
