Ta gode bilder og få bedre helse

For leden morgen tok jeg ferja over til Horten. Jeg stod på dekk og badet i lyset mens en mann kom ut, knipset og gikk inn uten å se på herligheten.

Jeg hadde ikke kamera fordi jeg har i de senere årene vært nerdete opptatt av å være tilstede her og nå. Det har sine fordeler og ulemper. Blant annet at jeg har satt meg inn i hvordan lyset fra naturen påvirker produksjon av helsefremmende hormoner og hvordan vi kan styre det. Det har også gjort at jeg ikke har noe særlig med bilder å vise folk fra den senere tiden!

Denne ferjeturen bidro til denne bloggen der jeg gir tips til hvordan man kan få det beste ut av å være indianer og å leve i en moderne teknologisk tidsalder:)

Les både historien og få verktøy til å få helse med et knips!

Jeg elsker Bastøferja. Fargene på overfarten er så forskjellige hver gang! Midt ute på fjorden mellom Moss og Horten er himmelen så stor, som en annen verden enn det som er på hver sider. Sola var på vei opp over Landkollen sør for Moss. Jeg tok på meg lua, dro igjen jakka og gikk ut.

Plutselig kom det en mann ut på dekk. De fleste satt innenfor glasset og kikket ned på mobiltelefonene sine. Mannen kom mot gelenderet der jeg stod, dro frem telefonen og tok et bilde som han sikkert skulle dele med noen andre.

Foto eller naturopplevelse? Mannen trakk seg raskt tilbake etter å ha knipset og pratet resten av turen i mobiltelefonen mens han stirret litt tomt ut i luften rett utenfor inngangsdøra.

Jøss, tenkte jeg da. Han ser jo ikke på solopgangen engang! I etterkant angret jeg på at jeg ikke hadde noen bilder i det hele tatt. For anledningen bloggen har jeg i stedet lett gjennom bildesamlingen min og funnet bilder med lys jeg liker fra Svalbard, Børgefjell, Reineskarvet, Seychellene og sørlandet.

Og det er derfor jeg skriver denne bloggen:

Sannheten er at jeg ikke har noe godt kamera nå. Jeg har en gammel telefon. En slags tvang for å være tilstede her og nå. Det gikk litt over stokk og stein for meg da de digitale kameraene kom. Det ble stress og ikke ro. Muligheten til å ta masse bilder gjorde at jeg opplevde ikke så mye av det som var rundt og i stedet tenkte på bildene jeg skulle se senere. For så å finne ut at jeg har et lager med utallige varianter med bilder av samme motiv som jeg måtte bruke tid på å sortere. Og vurdere. Hvilket er egentlig det beste??? Som jeg ikke gjorde, så det hopet seg opp. Og ble liggende. Mange bilder har jeg aldri vist noen og noen ganger var folk egentlig ganske uinteressert over å se bilde på bilde av omtrent samme motiver! Så, jeg sluttet å ta bilder.

Til gjengjeld har jeg i den senere tid blitt ganske så nerdete på å ta inn naturopplevelser og å føle hva det gjør med kroppen og ivrig til å sette meg inn i forskning på hva som skjer når man gjør det.

Jeg har derfor ingen bilder fra turen jeg tok i Børgefjell i sommer, for eksempel. Kikk på den første bloggen min om turen fra Børgefjell. Der er en helt elendig tegning! Ikke foto. Planen var å gå på kurs og lære meg å illustrere med blyant i fjor høst - for jeg vet at det å tegne gjør at man legger merke til flere detaljer rundt seg. Så skulle jeg illustrere bloggene mine! Det var en god intensjon - men kurset jeg valgte viste seg å være mer teori. Mest husker jeg alle skulpturene av kunstnerens egen penis og maleriene av de nakne kvinnene! Ikke så nyttig nå!

Sosiale medier - en "bålplass"?

Jeg lever visst i en teknologisk verden... Face it, Live! Å ta bilder av naturen kan også være en fantastisk motivasjon for å komme nærmere naturen og se detaljer man ikke vanligvis ser, minnet venninna mi Ina Skåra meg på. Hun legger ut fantastiske bilder på instagram. Og, naturopplevelser gjør noe med helsa. Men, overraskende nok har forskere på universitetet i Ås funnet ut at blodtrykket senkes, stress og aggresjon reduseres når vi også ser på bilder av naturen!

Men foto var altså ikke det vi tok på langturen i Børgefjell i sommer. Der laget vi våre egne joiker om landskapet. Vi laget danser inspirert av opplevelsene våre. Vi fant alle andre mulige måter å lagre opplevelsene våre på. I gamle dager fortalte de historier rundt bålet om turene de hadde opplevd. I dag er kanskje sosiale media det moderne samfunnets "bål"? Alt er fantastiske ting (i rette doser!) og kan ikke erstattes av hverandre. Men, man kan jo gjøre alt? Tur venninna mi Torunn og jeg har forøvrig verken delt sanger eller danser med folk etter at vi har kommet tilbake. Så kanskje det beste ville vært å ha tatt bilder også....?

Ta det med ro - her kommer ikke en invitasjon til å bli med å danse eller synge landskapet! Heller ei invitasjon til å sitte rundt bålet og fortelle historier. Til de som ble nysgjerrig eller skuffet - det kommer senere!

Her er en invitasjon til å ta del rundt den digitale bålplassen. Svært mange er temmelig kjappe til å bare ta et bilde og overse at det er noe å oppleve der og da i det hele tatt. Noen tar kun bilder på innsiden. Her er en påminnelse om at det går an å kombinere.

Det var det ferjeturen min også minnet meg på. Ringen er sluttet.

Naturnærvær for teknologi

Gode indre og ytre bilder har samme kilde: Være tilstede, stresse ned og finne ro.

Jeg kombinerer det jeg ser, hører, føler på huden og/eller lukter med å kjenne etter gode følelser i kroppen.

Det kan av og til være smertefullt til å begynne med, dersom "det motsatte nervesystemet", det som genererer stresshormoner er aktivt. Men, står man det ut kan nervesystemet switches. Og da er jeg i gang...

Oppskrift på å gjøre nervesystemet tilgjengelig for å ta gode bilder

Farger

Jeg stiller meg følgende spørsmål: hvor mange farger ser jeg nå? å ja. rosa, grå, litt blått. Det ser ut som mange nyanser med rødlige - hvor mange ulike nyanser rødlig ser jeg?

Jeg snur på hodet og ser i flere retninger på hele himmelen.

Former

Hva slags fargeformer ser jeg? lange? voluminøse og runde? noen merkelige?

Følelser

Så kommer switchen. Hva av dette, når jeg hviler blikket mitt åpent, er det som gir kroppen den aller beste følelsen? Jeg må da kjenne etter i kroppen, ikke bare tenke meg logisk frem til noe. Jeg må føle. Av og til kan det være overraskende ting jeg ser som vekker den beste følelsen. Kanskje veldig små ting. Eller ting jeg ikke tror jeg liker. Altså, hva er det jeg liker å se på og som gir meg en god følelse et sted i kroppen eller i hele kroppen? Så bader jeg i denne opplevelsen så lenge jeg vil. Fokus. Nervesystemet blir tvunget til å endre fokus fra det som stresser til det som er godt.

Her kan du finne en lydfil med veiledningen som du kan spille av ute i stedet for å lese teksten. Den heter "soloppgangs bad", men kan brukes når som helst på døgnet.

Hvor lenge varer en slik endring av nervesystemet? Tja... Jeg er i den tro at jo mer jeg gjør det, jo lettere er det at det etterhvert blir automatikk. Det gir indre bilder og følelser som popper opp med jevne mellomrom de neste par dagene. Som jeg skrev om i forrige blogg.

Det er fra denne tilstanden jeg tror de beste fotoene blir tatt.

Men hva skjer inne i kroppen når vi ser på naturen, egentlig?

Lysbølger forvandles til feel-good hormoner

Lyset fra sola har et mye bredere spekter av frekvenser enn lyspærer og selv et meget godt fotoapparat kan gjengi. Lyd og berøring fra vinden og andre sanseinntrykk som man får samtidig spiller selvfølgelig også inn. Kroppen vår er genetisk innstilt på å ta inn slikt bredspektret direkte lys gjennom tusenvis av år i evolusjonen.

Det vi ser som grønne blader, blått hav og rosa skyer er - hold deg fast- lysenergi som i omtrent samme øyeblikk har gått inn i øynene. Vi ser det vi ser som der ute fordi lyset har gått inn i øynene. Og vi ser det som om det er der ute, selvom det er kjemi inne i kroppen. Merkelig, egentlig. Sollyset blir nemlig tatt opp i kroppen. Altså blitt en del av kroppen. Dette bredspektrede lyset har blitt en slags mat vi har spist med øynene. Det vi ser er ikke trær eller gress eller skyer. Det er bare solstråler. Dette får virkelig hjerne min til å vri seg: Det er solas refleksjon på forskjellig type materie som når inn gjennom øynene våre - minus det som for eksempel skyene har absorbert eller sendt ut i andre retninger. Det er jo ikke bladene selv som lyser.....det er bare solen, stjerner i det fjerne, bålet, lyspærer og annen elektronikk som lyser med et lys vi kan se. Og noen selvlysende planter og dyr, som morill i havet. Inne i kroppen vår har disse lysbølgene blitt forvandlet til elektrisitet, til nervesignaler. De sendes som informasjon til ulike deler av kroppen.

Noen av disse nervesignalene sendes til ulike organer og forteller kroppen at den nå skal produsere hormoner, som igjen gir oss forskjellige følelser, endrer blodtrykket og dermed reduserer stresset vårt. Sollyset bidrar blant annet til at kroppen produserer mer serotonin. Serotonin påvirker blant annet evnen vår til å lære, huske og følelsen av glede og velvære.

Helse med et knips!

Det kuule er at vi til en viss grad kan styre denne prosessen ved å velge hvor vi setter fokuset vårt. Lyset fra sola blir en del av kroppen - så jo lenger tid man bruker på å suge det inn, jo mer energi får man (til et visst nivå, selvfølgelig). Man kan altså påvirke hvor mye og hvilke hormoner som kroppen produserer. Enkelt regnestykke.

Sola er en av de mest langreiste medisinene vi har. Men likevel miljøvennlig:)

Og det er gratis.

Hvil blikket for eksempel litt ekstra lenge på et tre, en bekk eller himmel her og der, eller 5 minutter til en soloppgang hver dag en uke eller to. Det er god medisin. Særlig nå i disse tider hvor sola fortsatt er lav vil det å nyte sollyset kunne være bra for kropp og sjel. Bruk gjerne oppskriften over.

Men, så kan det altså kombineres med å faktisk ta et bilde! Og da varer det lenger, selvom et kamera ikke klarer å gjengi det samme lysspekteret. Jeg har tro på at det er sundt å oppleve lys variasjonene gjennom sesongene og døgnet slik de er og på den måten ta inn naturens bevegelser.